Hverdag og vitamininnsprøyting

Heisann!

Jammen skriver vi februar allerede, og jeg henger etter som bare det. Ikke et innlegg siden 18. januar! Uhørt! Hehe Vel, en liten pause snek seg inn, mer eller mindre bevisst. Noen ganger bare blir det sånn.

Det har ikke skjedd de store tingene siden sist. Hverdagen råder. Trygge, gode hverdagen - med sine opp- og nedturer i større og mindre grad. Som bloggtittelen min sier; Veien blir til mens du går...

Min kjære sjømann har fått landkjenning siden sist. Steffen er kommet hjem igjen for friperiode. Alltid like kjekt for store og små, og ikke minst Balder. Han blir like spinnvill og YR hver gang Steffen dukker opp etter fire uker til sjøs. Det er litt av et syn når Balder kjenner han igjen - om vi henter han på Flesland, fra fergen, eller en eller annen kai i Bergens-området. Kanskje vi klarer å feste det på film en eller annen gang :-)

I kveld har jeg tatt meg i nakken og sortert og slettet fra kameraets minnebrikke. Det inneholdt kun 759 bilder. Etter en god økt kunne jeg overføre 380 bilder til nettalbum og eksterndisk. Jammen fikk jeg sendt noen hundre bilder til fremkalling også. Det hoper seg visst opp... Sånn! Klar til å knipse flere bilder ;-)

Enten er de bloggevennlige bildene allerede publisert, enten her eller på FB, så da tenkte jeg å spandere på deg en aldri så liten vitamininnsprøyting i form av sommerbilder. Sprakende farger fra en årstid som nærmer seg med ekspressfart. 

Men, med hånden på hjertet; Jeg må si det er litt trasig at snøen her smelter bort etter et par dager med mildvær. Jeg mener, hvor ofte har vi skikkelig vintervær her på Vestlandet? Ikke ofte nei! I alle fall ikke med så mye snø over så lang tid. En og en halv måned med skikkelig vinter!?!?! Helt fantastisk!!! Også så mye GØY det er med snø! :-) Vakkert er det også.

Jada, jeg vet at mange av dere er møkklei, men jeg er nesten hellig overbevist om at når det regner og blåser sideveis igjen - ja da kommer dere til å savne denne fantastiske vinterperioden vi har hatt! Det sier jeg enda all kulden gjorde oss vannløse en stund... Frosten har mest sannsynlig sprengt et vannrør, men vi har fått vann i hovedhuset igjen, så da klarer vi oss inntil videre.

Ikke det at jeg så så veldig lyst på det da jeg spadde i vei i dyyyyp snø for å finne lokket til den utendørs stoppekranen. Under 40 cm snø, og ti cm. IS fant jeg omsider lokket, og fikk åpnet og stengt kranen til der lekkasjen var.

Det hører med at jeg ikke helt visste hvor lokket var, så det ble en del famling i blinde (snø!) Puh! Men pytt, vann ble det til slutt. Mye takket være min kjære som fortsatt var på jobb til sjøs. Litt telefonassistanse for hvordan jeg skulle gå frem med trykktank, pumpe og det hele kom godt med :-)

Ellers blir det første dag på skolen i morgen for Katherine - etter å ha vært borte fra skolen en uke pga sykdom. Hun har slitt med feber, kvalme, hodepine og mageknip. Nå er frøkna frisk igjen, og klar til dyst. Hun har jobbet med lekser hele helgen for å holde tritt med klassen. Litt enklere å ta fatt igjen når ikke alt er ukjent.

Det er ikke lite de går gjennom og lærer i løpet av en uke. Men vet dere; jeg er helt imponert over at de som andreklassinger skriver løkkeskrift! Katherine skriver helt nydelig (når hun bare vil, hehe). Har en vag erindring om at vi ikke begynte med det før i fjerde klasse, den gang da... 

Søndag kveld, og kun timer til ny uke med nye muligheter - for å si det litt sånn klisjé! I morgen går turen til Bergen for min del. Da har jeg tenkt å sette meg godt til rette i stolen når jeg kommer fram dit jeg skal, og si; Gjør akkurat sånn som du har lyst til! Så får vi se hvordan det blir. Forhåpentligvis blir det til at forandring fryder ;-)

Ønsker deg en fabelaktig flott uke!