torsdag 5. februar 2009

Det snør, det snør... tiddelibom... Dét kan være fali' det!

I går var gleden stor hos familiens yngste etter å ha sett ut vinduene; hvitt så langt øyet kunne se... Winter Wonderland. Det har snødd store deler av natten, og i morges begynte det igjen. I skrivende stund sitter jeg og tenker at måkingen kan vente :-) Må kjøre en tur for å kjøpe en litt større snømåke anyway. Også er jeg så heldig at svigerfar er på besøk, og nå hører jeg traktoren. Da blir det ikke fullt så mye å måke for hånd. Yippiii!



Sånn så det ut bortover veien da Katherine skulle kjøres til skolebussen (nesten 1 km ut til hovedveien). Hadde egentlig vært fint å gå, men noen av oss hadde ski på beina i går...



Det høres kanskje helt greit ut? Tja... jeg hadde ikke hatt ski på beina siden jeg gikk i 8. klasse... Og siden jeg går og venter på å få operert den ene ankelen, var det kanskje ikke så lurt?



Men ville ikke at Katherine skulle gå på ski alene i går. Artigere med flere på tur :-) Kjøpte nye ski til oss begge etter å ha kjørt pappaen (min kjære) på jobb i går.



Det gikk som det måtte gå. Balansen min er ikke eksisterende og etter sånn ca. 50 meter bortover veien gikk jeg på trynet så det sang. Ski, staver og undertegnede forsvant utforbi veien i en eneste stor floke. Vridd ankel (den som skal opereres) og kne på samme fot, som ble slått både blått og hovent ble resultatet. *AUUU* Ja, jeg vet - jeg er en pyse, hehehe.



Konklusjonen er at ikke alle nordmenn er født med ski på beina. Duh! Enkelte er laget for å kjøre akebrett. Andre til å løpe rundt å ta bilder av alle de andre. Gjett hvilken gruppe jeg hører til!



Helt riktig! Gruppen for de som har best av å sitte inne foran peisen, drikke kakao og spise appelsin og Kvikk Lunsj mens de snakker om hvor fint det hadde vært å være ute å gå på ski...

Ha en strålende fin dag - uansett hvilken gruppe du måtte føle deg hjemme i :-)


PS!

Skiene er inntil videre parkert i garasjen - men søren heller: Jeg må da få til å gå 100 meter neste gang? For en neste gang blir det! Trur eg ;-)

4 kommentarer:

Marianne sa...

Ja er det ikke typiskt...sønnen min ble også kjempe glad for all snøen..men 24 timer senere satt vi hos legen med forstrekkt leddbånd, og beskjed om å ta det med ro i 6 uker!!

Håper det går bra med deg da, og fortvil ikke, jeg klarte også å tryne..mens jeg sto helt i ro å så på de andre som rant..plutselig lå jeg strak ut på bakken...gjett om det var noen som holdt på å dø av latter da.....Er det ikke utroligt hva vi utsetter oss for, bare for å glede andre!

Kos dere med snøen begge to....

T :-) sa...

Da er vi to ;-) jeg tror også jeg passer best foran peisen med å tenke på hvor fint det hadde vært ute... Men jeg har ingen vod ankel å skylde på.

Irén sa...

Hei jenter, og takk for kommentarer! Det gleder å ha besøk som legger igjen spor etter seg :-)

Marianne: Hørtes ikke noe særlig ut med det leddbåndet *au, au* God bedring!

Fortalte min kjære på tlf hva som skjedde, og han satte i gang å flire, rakker'n! Tøff når han er langt hjemmefra, hihihi Men det var komisk, det får jeg vel heller være enig i :-)

Tove: Trenger ingen vond ankel å skylde på. Er sikker på at resultatet hadde blitt det samme for min del uansett. Peisklubben har minst ett dedikert medlem i meg - velkommen inn du også ;-)

snorredimma sa...

Nei, det er ikke greit. Noen er rett og slett ikke født med ski på beina, og jeg er vel en av dem. Første gang jeg stod på ski i voksen alder, ramlet jeg over sønnen min midt forannn en hel flokk med mennesker..Skal sies at det var slalåm-ski jeg hadde på beina....
Bortover-ski øver jeg på nå sammen med Snorre som har vært med fram til nå, og håper at jeg får til å ha med Dimma på tur i tillegg neste gang.
Morro med snø er det i alle fall, og det er bare sååå herlig at vi har fått snø her i Østfold. Trenger jo ikke dra på hytta på fjellet med det første...JIPPI!

Related Posts with Thumbnails