Skjelven penselføring...

Tidligere her i min lille krok av Bloglandia har jeg nevnt at det ville være kjekt å gjenopplive kreativiteten jeg for lenge siden brukte flittig. I kveld - eller i natt rettere sagt, gjorde jeg det. Men jeg skal ikke akkurat påstå at jeg ble så veldig fornøyd. Nei! - jeg fisker ikke etter komplimenter!

Blyant, akvarell- og gouachemaling var mediene jeg i sin tid benyttet meg av. Senere ble det hobbymaling som mang en lysestake, postkasse, tresleiv og jeg vet ikke hva, fikk fargerike strøk med. Glassmaling prøvde jeg også ut en periode. Det var i grunnen ganske artig, så kanskje det kan prøves ut igjen.

Akrylmaling på lerret (MMS)

I maaange år har pensel og blyant lagt nede for telling. Her for noen måneder siden gikk jeg til innkjøp av et startsett med akrylmaling - uten å ha noe peiling på hvordan denne malingen oppfører seg.Vel - resultatet ser dere. Det er ikke akrylmalingen det er noe i veien med! Hehehe! Synes forøvrig det er mye sant i det kinesiske ordtaket jeg har lånt.

Ikke helt slik jeg så det for meg da jeg begynte nei... (MMS)

Det er bare å konstatere at penselføringen nok ikke er det den en gang var. Men kanskje med litt øvelse? Har nemlig en plan jeg gjerne skulle gjennomført. Noen ganger kommer det godt med å være en smule sta! ;-)

God helg!

Siden jeg skulle følge Katherine for å få vaksine mot svineinfluensa måtte jeg ut å kjøre i dag. Vi bor bare noen kilometer fra skole og kommunesenter, men et parti på veien blir stadig vekk oversvømt.

 Beltestad, sør: Her stiger elven "as we speak"...

Det er ikke fritt for at det høljer ned i bøtter og spann. Ikke så ille som i England heldigvis, stakkars folk foressten, men kjedelig nok for det.

Beltestad, nord: Her ligger veien oppå en myr...

Fortsetter det å regne like intenst spørs det hvor fremkommelig det blir for alle som skal forbi dette partiet utover ettermiddagen/kvelden...

Han her tok bare fart og satset på at det gikk bra. 

Litt mer vann nå, så spørs det hvor bra det går...

Hvordan det gikk med Katherine og svineinfluensavaksinen? Kort fortalt har Katherine sprøyteskrekk, men hun har det bra :-) Hun ble kjørt tilbake til skolen hvor de skulle kose seg med pannekaker og vafler i dag. Når hun kommer hjem vanker det en time med Josefine PC-spill som trøstebelønning etter vaksinen (for det var ikke lite tøft for en redd liten jente...)

Da gjenstår det bare å ønske deg en riktig

god helg!

Inspirerende og koselig blogg

Heisann!

Jeg har nettopp lagt inn en hilsen hos Muffins Verden, en blogg jeg er veldig glad for å ha funnet her i Blogglandia. Muffin mamma lager de flotteste ting, og skriver så kjekt at en stadig vender tilbake for å lese og se mer. Anbefales! :-)

Nå bikker snart telleverket hennes hele 50 000 lesere, så dette vil hun markere med en aldri så liten loddtrekning. Premie er ett av hennes utrolig søte bilder!

Her ser dere "headingen" hennes. Om du klikker på bildet - som hun har malt selv! - kommer du direkte inn til Muffins verden:

Fortsatt god helg!

Nattens helt!

Heisann!

Må nesten fortelle hva som skjedde her på tunet i natt, eller rettere sagt grytidlig i morges. Sånn ca. halv fire, når jeg sov som en stein - omsider...

Jeg ble vekket av at Balder omtrent hoppet over sengen og gjødde som besatt i det han for ut i stuen som en rakett! Dette er helt mot normalt, så jeg skjønte at det måtte være noe... Halvt i svime snublet jeg etter Balder som hoppet oppetter hagedøren mens han fortsatt gjødde som en gal.

Da jeg så ut oppdaget jeg først hvorfor Balder gjødde. En rev sto vendt mot oss i oppkjørselen, 10-15 meter fra huset. Det neste jeg så var en forskremt Sofia-pus som sto klistret inn mot hagedøren. Stakkar liten pusefrøken! Da jeg løftet henne opp kjente jeg at hele kroppen hennes bare ristet, og hjertet holdt vel omtrent på å hoppe ut av brystet på henne. Uff, det var ikke noe kjekt!

Reven stakk da jeg åpnet hagedøren, og jeg måtte holde Balder tilbake i det jeg fikk tak i Sofia. Puh! Stakkars Sofia! Ikke bare blir hun jaget av rev. I forrige uke var hun i nærkontakt med en bil og fikk indre blødninger i hodet og ut i det ene øyet. Hun har gått på medisiner hele uken, og har i dag vært til kontroll hos dyrlegen hvor hun ble friskmeldt! Heldigvis! :-)))

Dyrlegen synes det er stilig at Balder passer så godt på henne! Det synes selvfølgelig vi også :-) Ikke minst går han imellom med en gang om Sofus-pus bøller seg overfor Sofia-frøkenen. Det hele endte altså godt, men jammen meg er Sofia en liten tøffing! Og Balder må vel kunne kalles Nattens helt - eller hva? :-)


God helg, folkens!

For snart tre år siden det hendte...

Steffen ble pappa til en jente; Katherine Steffensdatter! 

 Far og datter knipset i lekeparken på strandpromenaden 

i Puerto Montt, Chile - mars 2007

Med bittelitt hjelp av mamma Irén,

ønsker Katherine å gratulere deg HJERTELIGST 

med farsdagen i dag! 

Første besøk hos mormor i Norge etter hjemkomst i april 2007

Du er verdens beste pappa!

17. mai 2007 - Tysnes

Jammen er det godt å få hjelp av en trygg pappahånd :-)

Glad i deg, pappaen min!

August 2007 - hjemme i sofakroken er det godt å være - sammen!

Pingu fra Chile passer på... ;-)

Håper du får en fin dag, og at du koser deg MASSE! 

 September 2007 - kosestund på kjøkkenet hjemme

Mamma og jeg har noen overraskelser til deg i dag. 

Men hysj - det er hemmelig altså! ;-)

Vinteren 2008

Katherine gleder seg veldig til snøen kommer. Kanskje pappa finner frem den gamle sparken oldefar laget. Det var så kult og gøy å bli hentet fra skolebussen med den gamle sparken :-)))

Tigergutten til matfar; Balder, vil også være med på laget:

 

God morgen, matfar! På tide å stå opp!

VOFF!!!  Kom da - så tar vi oss en tur! 

Sist men ikke minst: 

Kjære Steffen, gratulerer hjerteligst med farsdagen! 

I dag skal du skjemmes bort etter noter, med både salt og søtt og mer til.

Hilsen og klem fra  "Jenten fra Bergen" ;-)

xxx

Tenk om morfar ramler ned fra himmelen og slår seg!?

De fleste som leser bloggen min vet at vår kjære datter Katherine (Kati) er adoptert. Hun er født i Chile, men kom til Norge i april 2007 da hun nettopp var fylt 5 år.

Det forrige innlegget jeg la ut trigget litt mer i meg, og jeg begynte å tenke tilbake til den første tiden med Katherine. Som mange andre adoptanter var jeg også aktiv på et forum for oss som har eller skal adoptere. Det er fra det forumet jeg har kopiert teksten til dette innlegget. Teksten er min egen, skrevet på forumet 4. september 2007:

Tenk om morfar ramler ned fra himmelen og slår seg!?


Vi hentet hjem vår kjære Katherine på fem år for knapt seks måneder siden. Hun er veldig bevisst og glad over å ha stor familie, men der mangler en besteforelder... Min kjære pappa døde for seks år siden, og dette er Katherine blitt fortalt når vi har sett på bilder av familien. Hun har ikke sagt så mye til det, men i går DA ble det en hel historie av det...

En venninne av henne mistet oldefaren sin på fredag. Hun og familien var på besøk hos oss søndag, og det ble naturlig nok snakket om dette. Katherine virket ikke særlig interessert, men det er tydelig nå at denne hendelsen trigget noe i henne. Hun ble lagt til vanlig tid, men etter en time og hun fortsatt ikke sovnet ante jeg det var noe i gjære. Hun begynte å snakke om besteforeldrene sine; farfar, farmor og mormor. Men - hva med morfar?

Mamma, hvor er morfar? spurte hun. Og jeg gjentok som sant var at han ble veldig syk og døde, men at han er i himmelen og passer på oss og er glad i oss. Hun grublet litt på dette, men så kom det: Jeg er veldig lei meg, mamma. Er du? Kunne bare bekrefte at det var jeg, og da begynte underleppen til Katherine å skjelve . Så begynte tårene å renne. Hun ville se og snakke med morfaren sin, NÅ! Er det noen som kan tenke seg for en følelsesladet situasjon dette ble? Ikke lite tøft nei. Savner pappaen min, og sørger over at han og Katherine aldri fikk møtes. At hun skulle være så bevisst dette var jeg nok ikke helt forberedt på.

Katherine ga seg ikke, storhulkende klamret hun seg inntil meg og spurte etter morfar igjen og igjen. Jeg sa han kunne høre henne, men ikke svare henne. Det syntes hun ikke var godt nok svar, for om han var et sted langt borte måtte han vel kunne snakke i telefonen? Jeg gikk og fant et bilde av morfar så hun kunne se på noe konkret, og sa vi kunne reise og besøke graven til morfar så vi kunne tenne lys og ta med roser som han var så glad i. Katherine ville gjerne det, men hun ville lage en tegning til ham (Hun har tegnet en krokodille, en hest, en frosk og en pus som er gode venner - og denne tegningen skal morfar få når vi besøker graven hans). Etter masse trøst og kos sovnet hun endelig med bildet av morfar i hånden...

I dag har hun snakket om morfar siden hun våknet. Også i barnehagen. Og i kveld når jeg la henne var det ny runde om morfar. Og da kom disse herlig rørende ordene fra Katherine: Mamma, morfar kan få min Bamse (yndlingsbamsen hennes) så han ikke er alene i himmelen! Ikke fritt for at mammaen ble en smule rørt og felte en liten tåre da. Kjæreste lille mitt - hun er bare verdens herligste lille menneske I neste øyeblikk kom gullkornet: Tenk om morfar ramler ned fra himmelen og slår seg!?
Og: Kan vi ikke bare ta rosene med oss i et helikopter, så kan vi besøke morfar oppe i himmelen?

I skrivende stund er kokka snart halv tre på natten. Som dere skjønner er det mye som rører seg inni både hode og hjerte her, så det er ikke enkelt å få sove. Da er det godt å ha (...) så en kan skrive det av seg. I mangel av dagbok (som jeg slettet en tid tilbake) så blir det et innlegg som kanskje kan være til ettertanke for foreldre og blivende foreldre? Ingen tvil om at våre søte små grubler og tenker på mangt og mye. Da er det viktig å ta dem på alvor - men jeg må si jeg kjente det boblet litt inni meg når hun lurte på om morfaren kunne ramle ned fra himmelen


"On that note": Ønsker alle sammen en riktig fin uke - god natt

************************************************************************************

Om noen skulle lure; Katherine er fortsatt glødende opptatt av sin kjære morfar, og hun har et veldig godt forhold til de andre besteforeldrene. Familie er i det hele tatt veldig viktig for henne. Å besøke graven til morfar er noe Katherine liker veldig godt. Roser og lys plukkes ut med omhu, og hun avslutter alltid besøket med å klappe på gravstenen. Den har to søte spurver på toppen. De må hun også stryke forsiktig på mens hun visker at de må passe godt på morfar siden hun er så glad i ham...

Fiskerjenten

Her hin dagen tok min kjære Steffen Katherine med seg på spennende tokt; nemlig ut for å sette trollgarn. Det er ikke fritt for at det får meg til å tenke tilbake til da jeg var barn og var med far ut for å fiske. Far var tålmodigheten selv uansett hvor mange ganger vi satte snøret i bånn, eller dro opp svære tangklaser og var overbevist om at det var storfisk... Hehe

Se torsken...

Men stort sett ble det fisk når vi var ute med robåten. Den største fisken jeg har dradd opp var en 6 kg streiftorsk. Da var jeg vel ca. 8 år. Far trodde jeg hadde satt snøret i bånn, men jammen meg var det en feit og fin torsk som hang og dinglet da vi fikk snøret opp igjen. Gjett om det var jente som var kry? Det hører til historien at det kun var den ene kroken som hang fast, og den knakk da torsken gled over relingen. Heldigvis på rette siden slik at den havnet på dørken. Jeg har den kroken ennå en plass. Hadde jeg bare visst hvor jeg skulle lete.

Det er spennende å være med å sette ut garn, men det mest spennende er utvilsomt å være med å dra garnet. Til og med b-mennesker kommer seg ut av sengen i grålysningen da :-) Her er en som kom seg opp og ble med pappa for å dra garn:

 Fiskerjenten Kati med dagens fangst (og røde hagehansker)

Jeg gleder meg på Kati sine vegne at hun får slike minner også. Ikke minst så gledet det stort at min kjære saltet torsken og neste dag satte han i gang å kokkelere. Gjett hvem som kom til duk og dekket bord og fikk servert deilig torskemiddag? *gliser* Det er nemlig undertegnede som pleier å stå for matlagingen her i heimen. Da er det ekstra stas de gangene jeg blir servert ferdig middag. Tusen takk kjære Steffen! Det var helt nydelig! :-)))

Solen skinner, så det er på tide å komme seg ut. Kanskje kameraet blir med :-)

Ha en fin dag!

Bloggurat: Færavåg (Tysnes) på kartet

Jeg har plassert min blogg i Færavåg på norske bloggkart!

Tysnes - minner og fundering

Heisann!

Vet du - jeg har lenge fundert på om jeg skal ta kamera med i bilen en runde rundt Tysnes. Her er utrolig mange fine plasser som ville være kjekt å formidle via kamera. Jeg ser for meg å velge ut et sted på kartet som jeg kan fotografere og skrive litt om. Litt sånn innimellom. Det går mot vinter nå, men hver årstid, sin sjarm, eller hur? :-)

Tysnes - øykommune i Hordaland

De røde merkene viser steder dere har sett bilder fra.

(Kartet er lånt fra Tysnes kommune sine hjemmesider)

Tysnes er, for de som ikke vet det, en øy i hjertet av Sunnhordland. Vi som bor her er veldig glad i øyen vår. En av tysnesingene er så til de grader lidenskapelig tysnesing at han har laget en hjemmeside som fungerer som en slags lokalavis på nett; Tysnesingen.

Vi har en lokalavis; bladet Tysnes, men nettutgaven oppdateres ikke noe særlig, så det blir helst Tysnesingen folk tyr til. Bladet Tysnes (i papirform altså) kommer ut en gang i uken. En kjekk liten blekke, men ikke like bra på nett nei...

Før i tiden hadde Tysnes et annet navn; Njardarlog. Flott navn egentlig. Nesten synd det ble endret. Njardarlog kommer av navnet til guden Njord. Tysnes var i sin tid religiøst hovedsete for store deler av Vestlandet.

 Det gamle handelstedet Årbakka

Jeg har tidligere tatt dere med på en liten fotosafari til Årbakka, et annet kjent sted her på Tysnes. Det er et sted jeg har mange gode minner fra under oppveksten. Det var ikke få ferie- og helgeturer far tok oss med til sitt kjære Tysnes, øyen hvor min kjære far vokste opp.

Han vokste ikke opp på Årbakka, men på Tveit - like nord for Årbakka. Tveiteflaten er laaaang og nesten snorrett. Vi ferierte i barndomshjemmet til far, og skulle vi til butikken i Sande, ja da var det å ta beina fatt, eller sykle. Sande ligger i motsatt ende av Tveiteflaten. Og den er lang altså! Spesielt for små barneføtter...

Tveiteflaten, sett fra Hovlandsnuten. 

(Bildet er lånt fra Tysnes kommune sine hjemmesider.)

Når vi ble gamle nok fikk vi lov til å sykle til Posten, en gård som den gang hadde postkontor, men som også var stedet for å kjøpe melk og fløte på spann. Posten lå nesten like langt nord som butikken i Sande. Første gang jeg fikk lov til å sykle etter melk i Posten, gikk det som det måtte gå. Jeg syklet ivrig i vei med spannet dinglende på sykkelstyret. Brått kom kneet oppunder spannet, og spannet oppi styret så både melk, sykkel og Irén for kast i kast ut i potetåkeren. Det gikk en stund før jeg fikk sykle etter melk igjen kan en si, hehe.

En skal lande ganske hardt for å slå lokket av et melkespann...

I sommer fikk jeg anledning til å knipse noen bilder inne på den gamle landhandelen på Årbakka. I et tidligere innlegg fikk dere se husene og området fra utsiden. Det er en nydelig plass hvor det rett som det er i sommerhalvåret er både kunstutstillinger og mer til. Bryggedans på Årbakka er alltid koselig :-) De to første bildene er fra kunstutstillingen som var der i sommer.

Små glimt fra en svunnen tid...

Da runder jeg av med å fundere videre på om jeg skal gjøre alvor av å reise litt rundt på denne vakre øyen og knipse og skrive litt. Hva synes du?

***

Hjortejakt: Ikke akkurat skvetten jente...

Beklager om dette blir sterk kost for noen!

Det er visst ingen tvil om at Katherine er blitt fortrolig med hvor noe av maten vår kommer fra... Lørdag smalt det for siste gang i årets hjortejakt. Nå skal det flotte dyret henge noen dager til mørningen er klar. Da er det bare å brette opp ermene å bearbeide slaktet. Begge fryseboksene i kjelleren buler til tross for at vi spiser hjortekjøtt jevnt og trutt...

 

Katherine med 10-tagget kronhjort - 2009

Vi har ennå ikke prøvd oss med hjortebiff i strimler på pizza, men det skjer vel før eller senere. Hjortegryte er deilig iallfall. Katherine blir blank i blikket når det er snakk om hjortegryte på menyen :-)

I fjor fikk en megastolt odelsjente sage over ribbene på en av hjortene:

 Katherine - juniorslakter 2008

Oppdatering kl. 19.10:

"Hjorten er veldig fin, også smaker den godt!"

Katherine sitt utsagn

Ønsker deg som titter innom en flott uke!

***