Fiskerjenten

Her hin dagen tok min kjære Steffen Katherine med seg på spennende tokt; nemlig ut for å sette trollgarn. Det er ikke fritt for at det får meg til å tenke tilbake til da jeg var barn og var med far ut for å fiske. Far var tålmodigheten selv uansett hvor mange ganger vi satte snøret i bånn, eller dro opp svære tangklaser og var overbevist om at det var storfisk... Hehe

Se torsken...

Men stort sett ble det fisk når vi var ute med robåten. Den største fisken jeg har dradd opp var en 6 kg streiftorsk. Da var jeg vel ca. 8 år. Far trodde jeg hadde satt snøret i bånn, men jammen meg var det en feit og fin torsk som hang og dinglet da vi fikk snøret opp igjen. Gjett om det var jente som var kry? Det hører til historien at det kun var den ene kroken som hang fast, og den knakk da torsken gled over relingen. Heldigvis på rette siden slik at den havnet på dørken. Jeg har den kroken ennå en plass. Hadde jeg bare visst hvor jeg skulle lete.

Det er spennende å være med å sette ut garn, men det mest spennende er utvilsomt å være med å dra garnet. Til og med b-mennesker kommer seg ut av sengen i grålysningen da :-) Her er en som kom seg opp og ble med pappa for å dra garn:

 Fiskerjenten Kati med dagens fangst (og røde hagehansker)

Jeg gleder meg på Kati sine vegne at hun får slike minner også. Ikke minst så gledet det stort at min kjære saltet torsken og neste dag satte han i gang å kokkelere. Gjett hvem som kom til duk og dekket bord og fikk servert deilig torskemiddag? *gliser* Det er nemlig undertegnede som pleier å stå for matlagingen her i heimen. Da er det ekstra stas de gangene jeg blir servert ferdig middag. Tusen takk kjære Steffen! Det var helt nydelig! :-)))

Solen skinner, så det er på tide å komme seg ut. Kanskje kameraet blir med :-)

Ha en fin dag!