fredag 5. september 2008

Ettertanke...

Hei på deg som leser dette! Jammen meg er det snart helg igjen. Veslejenta er på skolen, og mammaen er hjemme og lurer på hvor tiden ble av. Tiden fra Kati ble en del av familien og til hun nå er blitt stor skolejente. Hvor ble egentlig den tiden av???

Sitter her i litt ettertankemodus ettersom jeg skal til å skrive oppfølgingsrapport til fødelandet hennes. De vil gjerne vite hvordan det går med barna som får ny familie i et fremmed land. Det skulle bare mangle. I dagene før rapporten skal skrives går tankekvernen på høygir. En blir kanskje ekstra bevisst tiden som går i en slik situasjon? Rapportene vi sender skal nemlig beskrive ulike sider av familieliv/utvikling siden sist.

Bilder skal også legges ved. Så det er en del å "sy sammen" til en rapport som best mulig beskriver perioden som er gått. Kanskje foreldre flest ville hatt godt av å skrive en slik rapport i ny og ne? Ettertanke er ikke en dum ting nei...

Men, for å avrunde litt dypere tankevirksomhet med noe litt lettere:

Mens Balder og Sofus ligger på gulvet og daffer litt sammen...

...sitter Sofia og glor ut i intet - pent parkert oppi serviettkurven...



Nyt siste rest...


Høsten er ugjenkallelig kommet.

Nyt siste rest av hageblomstringen mens det gradvis skifter til vakre høstfarger rundt oss.




God helg!



2 kommentarer:

Anonym sa...

Hei Irèn!
Jeg skrev et langt innlegg til deg i går, men så har det bare blitt borte. skjønner jeg ikke noe av.
Men nok om det:)
Skjønner deg veldig godt jeg, at du har litt å tenke på. Tiden må ha gått fort. Det tenker jeg på. Som du sier, hun er allerede skolejente. Det er flott da at de følger opp på den måten.
Hvor gammel var hun når dere fikk henne? Og hvordan følte du det der og da? Jeg tenker så mye på hentereisen. Og ikke minst "den store telefonen". Må ha vært en ubeskrivelig følelse. Og jeg er helt sikker på at det er som du sier. Ventetiden blir glemt når du først får barnet ditt. For da skjønner man jo at det var akkurat henne/han som var deres:) Gleder meg enormt til vi kan hente vårt barn.
Kos deg med den siste blomsterprakten. Oppfølgingsbrevet skriver vel seg selv etter hvert:)

Anonym sa...

Skjønner godt at du synes tiden går,,selv er mine to gutter 28 og 30 år! Den eldste har gitt meg et nydelig barnebarn samt et bonusbarnebarn har vi også fått.Med min nåværende mann, min store kjærlighet, fikk jeg ingen barn og det er et savn. Nå tenker vi på at vi kanskje kan bli fosterforeldre, har fått masse info materiell, og vi er spent på videre kurs etc om emnet og om vi er egnet. Dette er jo en prosess man bare må vokse med dette også.Samme som graviditeten,adopsjonsventingen(virker ulidelig lang)osv.
Nydelig lita jente du har, og jeg trodde hun var din biologiske datter når jeg så bildet av deg og av henne på bildet med hunden, nydelig prinsesse du har og jada katter og hunder kjempefine. Selv har jeg fem hunder, 5 kaniner to katter på mitt Farmenliv.

Related Posts with Thumbnails