I en måneds tid nå har denne svanen oppholdt seg i området, ene og alene. Nå hadde den tydeligvis funnet det for godt å hilse nærmere på oss som bor her. Mens Kati satte seg ved svigerfar, listet jeg meg så forsiktig jeg kunne mot denne prektige fuglen. Den freste litt da den følte jeg kom for nære. Da var det bare å trekke seg et skritt tilbake, og fyre i gang kameraet.
Etter å ha fått litt mat fra meg, godtok den at jeg kom så nære som en drøy meter! Det var artig å se den spise og drikke, for deretter å stelle fjærdrakten. Du verden som den pusset og stelte, bruste med fjærene og riktig brisket seg :-)
Det ble en del bilder som dere ser. Og enda er dette bare et lite utvalg, hehe. Ikke lett å velge, men jeg har silt ut dem jeg synes er finest. Kan godt tenke meg å poste ett eller to av dem hos Norsk Nettfoto som jeg er medlem av. Men hvilke to skal det være? Forslag anyone?
Hilsen Irén, som skal finne puten og telle svaner som svømmer forbi...
GOD HELG!
***
2 kommentarer:
Jeg synes det svane bilde der det er "ringer" rundt var finest..eller alle var fine da, men ringene ga litt mer liv til bilde...Kjempe gøy å komme så nært på slike majestetiske dyr...selv om de er litt skumle også da!.
Hei Marianne!
Takk for innspill. Ja, det var en flott opplevelse å få lov til å være så nære den majestetiske fuglen :-)
Hmmm... burde kanskje nummerert bildene så det var råd for folk å si hvilket bilde på enklere måte. Men jeg tror jeg vet hvilket du mener, og er helt enig.
Legg inn en kommentar