Splitte mine pepperkakeårer ;-)

Heisann!

Som lovet - uansett resultat: Et pepperkakenaust blir til...

Omtrent slik håper vi det skal bli

Siden Katherine (Kati) var opphavet til idéen om å lage pepperkakenaust var hun med på å bestemme hvordan det skulle se ut. Robåt måtte det også være (Lurer på hvor fraværende jeg var når jeg sa Ja! til å lage dette, hehehe). Det hører med til "historien" at dette er første gang vi prøver oss på å lage pepperkakehus fra bunnen av... :-)

 Mønster må visst til...

Oppskrift på god deig til pepperkakeHUS mottas med TAKK! 

Denne deigen levde sitt eget liv... 

 

Montert - helt uten å brenne seg på karamellen :-)

Kosestund: pynting med godteri må til

Dyyyp konsentrasjon

Nammm... 

 Melisglasuren ble fast og fin: 

Eggehvitene ble stivpisket før melisen ble pisket inn og tilsatt noen sitrondråper

Velkommen til Pepperkakevågen!

Rudolf og Julenissen har funnet frem :-)

Nissegutten ror det han er nisse for :-)

Advent på tunet

Så tenner vi et lys i kveld
vi tenner det for glede.
Det står og skinner for seg selv
og oss som er tilstede.
Så tenner vi et lys i kveld,
vi tenner det for glede.

Ønsker deg som er innom en fin adventstid!

Hverdagsglimt: søndagstur og ymse annet :-)

Svinger innom med en aldri så liten oppdatering med bilder av ytterst dårlig kvalitet (MMS tatt med min gamle mobil - siden den nye er kaputt!). Note to self: Husk å ta kameraet med når du går ut!!!

På fredag kom Katherine hjem fra skolen og så litt lur ut:

Jeg har noe til deg mamma! - sa hun og smilte så fint.

 Et nydelig hjerte! Se så fint mønster! 

Ser nesten ut som glassmosaikk :-)

Mammaen ble veldig rørt. Ikke minst siden jeg har fått små gaver av henne nesten hver dag i uken som har gått... Det er hennes bursdagsgave til meg.  Har ikke vi en godjente, så vet ikke jeg :-)

Vi har hatt en rolig helg. Spesielt siden Katherine ikke har vært helt i form. Men søndagen ville vi ut en tur å lufte oss litt. Katherine på sykkel, og jeg med Balder i bånd. Da vi kom ut til hovedveien og begynte litt på skogsveien hoppet kjedet på sykkelen til Katherine av.Kjedelig, men vi fant ut at da passet det fint å rusle inn i skogen litt.

Katherine lurte på hvem som har laget stien inne i skogen. 

Det er nok hjorten som har sine faste tråkk.

Litt trolsk og spennende i skogen :-)

Hvor kommer denne steinen fra tro? Se mamma, den har parykk på seg :-)

Balder ble superivrig og "støvsugde" hjortetrakket :-)

Sekundet etter dette bildet ble tatt knakk "treet" og Katherine gikk rett i bakken. 

Heldigvis landet hun mykt i mosen.

 

Leke - matmor?

Balder er HAPPY optimist! Han har funnet en HAUG med greiner og kvister.

Tenk om jeg hadde hatt kameraet med meg... 

Det var utrolig fint lys og stemning der inne i skogen.

Litt skummelt også, syntes Katherine

Fint siv som vokser der hvor skogsveien begynner

Da vi kom hjem igjen lå søskenparet, Sofus og Sofia, og ventet på oss. Mange ganger følger de etter på tur, men ikke søndagen altså.

******

Så gjør vi et lite hopp til i dag; tirsdag.

Katherine har hanglet litt de siste dagene med sår hals og litt bleik og trøtt. I dag hadde hun litt feber i tillegg. Da ble det hjemmedag, så får vi håpe hun blir kvitt det - hva det nå måtte være. Kanskje ettervirkning fra vaksinen hun fikk fredag?

Hun skulle egentlig hatt en venninne med hjem på besøk, så hun ble litt lei seg. Da hjalp det å få se litt Frokost-TV før hun kunne rigge seg til under pleddet sitt for å se sin høyt elskede Mamma Mia-film på DVD. Litt ekstra må det nesten være når en er syk :-)

Senere på dagen fant vi frem malersaker. Koselig med maleverksted :-)

Gave fra den lille pasienten. Herlige farger :-)

Jeg takket for det fine bildet, og spurte om hun hadde lyst på et bilde fra meg? Jo, det hadde hun, og det måtte være grønt og rødt. Hmmm... *fundere, gruble*

Vi er like glade i marihøner begge to :-) 

Fant ut at jeg ville male litt til for å øve meg på skrift - og å bli vant med akrylmalingen i det hele tatt. Må visst male mange bilder skal jeg få svung på penselen igjen ja :-)

Har hengt meg helt opp i dette kinesiske 

ordtaket. Synes det er så fin tekst:-)

Skjelven penselføring...

Tidligere her i min lille krok av Bloglandia har jeg nevnt at det ville være kjekt å gjenopplive kreativiteten jeg for lenge siden brukte flittig. I kveld - eller i natt rettere sagt, gjorde jeg det. Men jeg skal ikke akkurat påstå at jeg ble så veldig fornøyd. Nei! - jeg fisker ikke etter komplimenter!

Blyant, akvarell- og gouachemaling var mediene jeg i sin tid benyttet meg av. Senere ble det hobbymaling som mang en lysestake, postkasse, tresleiv og jeg vet ikke hva, fikk fargerike strøk med. Glassmaling prøvde jeg også ut en periode. Det var i grunnen ganske artig, så kanskje det kan prøves ut igjen.

Akrylmaling på lerret (MMS)

I maaange år har pensel og blyant lagt nede for telling. Her for noen måneder siden gikk jeg til innkjøp av et startsett med akrylmaling - uten å ha noe peiling på hvordan denne malingen oppfører seg.Vel - resultatet ser dere. Det er ikke akrylmalingen det er noe i veien med! Hehehe! Synes forøvrig det er mye sant i det kinesiske ordtaket jeg har lånt.

Ikke helt slik jeg så det for meg da jeg begynte nei... (MMS)

Det er bare å konstatere at penselføringen nok ikke er det den en gang var. Men kanskje med litt øvelse? Har nemlig en plan jeg gjerne skulle gjennomført. Noen ganger kommer det godt med å være en smule sta! ;-)

God helg!

Siden jeg skulle følge Katherine for å få vaksine mot svineinfluensa måtte jeg ut å kjøre i dag. Vi bor bare noen kilometer fra skole og kommunesenter, men et parti på veien blir stadig vekk oversvømt.

 Beltestad, sør: Her stiger elven "as we speak"...

Det er ikke fritt for at det høljer ned i bøtter og spann. Ikke så ille som i England heldigvis, stakkars folk foressten, men kjedelig nok for det.

Beltestad, nord: Her ligger veien oppå en myr...

Fortsetter det å regne like intenst spørs det hvor fremkommelig det blir for alle som skal forbi dette partiet utover ettermiddagen/kvelden...

Han her tok bare fart og satset på at det gikk bra. 

Litt mer vann nå, så spørs det hvor bra det går...

Hvordan det gikk med Katherine og svineinfluensavaksinen? Kort fortalt har Katherine sprøyteskrekk, men hun har det bra :-) Hun ble kjørt tilbake til skolen hvor de skulle kose seg med pannekaker og vafler i dag. Når hun kommer hjem vanker det en time med Josefine PC-spill som trøstebelønning etter vaksinen (for det var ikke lite tøft for en redd liten jente...)

Da gjenstår det bare å ønske deg en riktig

god helg!

Inspirerende og koselig blogg

Heisann!

Jeg har nettopp lagt inn en hilsen hos Muffins Verden, en blogg jeg er veldig glad for å ha funnet her i Blogglandia. Muffin mamma lager de flotteste ting, og skriver så kjekt at en stadig vender tilbake for å lese og se mer. Anbefales! :-)

Nå bikker snart telleverket hennes hele 50 000 lesere, så dette vil hun markere med en aldri så liten loddtrekning. Premie er ett av hennes utrolig søte bilder!

Her ser dere "headingen" hennes. Om du klikker på bildet - som hun har malt selv! - kommer du direkte inn til Muffins verden:

Fortsatt god helg!

Nattens helt!

Heisann!

Må nesten fortelle hva som skjedde her på tunet i natt, eller rettere sagt grytidlig i morges. Sånn ca. halv fire, når jeg sov som en stein - omsider...

Jeg ble vekket av at Balder omtrent hoppet over sengen og gjødde som besatt i det han for ut i stuen som en rakett! Dette er helt mot normalt, så jeg skjønte at det måtte være noe... Halvt i svime snublet jeg etter Balder som hoppet oppetter hagedøren mens han fortsatt gjødde som en gal.

Da jeg så ut oppdaget jeg først hvorfor Balder gjødde. En rev sto vendt mot oss i oppkjørselen, 10-15 meter fra huset. Det neste jeg så var en forskremt Sofia-pus som sto klistret inn mot hagedøren. Stakkar liten pusefrøken! Da jeg løftet henne opp kjente jeg at hele kroppen hennes bare ristet, og hjertet holdt vel omtrent på å hoppe ut av brystet på henne. Uff, det var ikke noe kjekt!

Reven stakk da jeg åpnet hagedøren, og jeg måtte holde Balder tilbake i det jeg fikk tak i Sofia. Puh! Stakkars Sofia! Ikke bare blir hun jaget av rev. I forrige uke var hun i nærkontakt med en bil og fikk indre blødninger i hodet og ut i det ene øyet. Hun har gått på medisiner hele uken, og har i dag vært til kontroll hos dyrlegen hvor hun ble friskmeldt! Heldigvis! :-)))

Dyrlegen synes det er stilig at Balder passer så godt på henne! Det synes selvfølgelig vi også :-) Ikke minst går han imellom med en gang om Sofus-pus bøller seg overfor Sofia-frøkenen. Det hele endte altså godt, men jammen meg er Sofia en liten tøffing! Og Balder må vel kunne kalles Nattens helt - eller hva? :-)


God helg, folkens!

For snart tre år siden det hendte...

Steffen ble pappa til en jente; Katherine Steffensdatter! 

 Far og datter knipset i lekeparken på strandpromenaden 

i Puerto Montt, Chile - mars 2007

Med bittelitt hjelp av mamma Irén,

ønsker Katherine å gratulere deg HJERTELIGST 

med farsdagen i dag! 

Første besøk hos mormor i Norge etter hjemkomst i april 2007

Du er verdens beste pappa!

17. mai 2007 - Tysnes

Jammen er det godt å få hjelp av en trygg pappahånd :-)

Glad i deg, pappaen min!

August 2007 - hjemme i sofakroken er det godt å være - sammen!

Pingu fra Chile passer på... ;-)

Håper du får en fin dag, og at du koser deg MASSE! 

 September 2007 - kosestund på kjøkkenet hjemme

Mamma og jeg har noen overraskelser til deg i dag. 

Men hysj - det er hemmelig altså! ;-)

Vinteren 2008

Katherine gleder seg veldig til snøen kommer. Kanskje pappa finner frem den gamle sparken oldefar laget. Det var så kult og gøy å bli hentet fra skolebussen med den gamle sparken :-)))

Tigergutten til matfar; Balder, vil også være med på laget:

 

God morgen, matfar! På tide å stå opp!

VOFF!!!  Kom da - så tar vi oss en tur! 

Sist men ikke minst: 

Kjære Steffen, gratulerer hjerteligst med farsdagen! 

I dag skal du skjemmes bort etter noter, med både salt og søtt og mer til.

Hilsen og klem fra  "Jenten fra Bergen" ;-)

xxx

Tenk om morfar ramler ned fra himmelen og slår seg!?

De fleste som leser bloggen min vet at vår kjære datter Katherine (Kati) er adoptert. Hun er født i Chile, men kom til Norge i april 2007 da hun nettopp var fylt 5 år.

Det forrige innlegget jeg la ut trigget litt mer i meg, og jeg begynte å tenke tilbake til den første tiden med Katherine. Som mange andre adoptanter var jeg også aktiv på et forum for oss som har eller skal adoptere. Det er fra det forumet jeg har kopiert teksten til dette innlegget. Teksten er min egen, skrevet på forumet 4. september 2007:

Tenk om morfar ramler ned fra himmelen og slår seg!?


Vi hentet hjem vår kjære Katherine på fem år for knapt seks måneder siden. Hun er veldig bevisst og glad over å ha stor familie, men der mangler en besteforelder... Min kjære pappa døde for seks år siden, og dette er Katherine blitt fortalt når vi har sett på bilder av familien. Hun har ikke sagt så mye til det, men i går DA ble det en hel historie av det...

En venninne av henne mistet oldefaren sin på fredag. Hun og familien var på besøk hos oss søndag, og det ble naturlig nok snakket om dette. Katherine virket ikke særlig interessert, men det er tydelig nå at denne hendelsen trigget noe i henne. Hun ble lagt til vanlig tid, men etter en time og hun fortsatt ikke sovnet ante jeg det var noe i gjære. Hun begynte å snakke om besteforeldrene sine; farfar, farmor og mormor. Men - hva med morfar?

Mamma, hvor er morfar? spurte hun. Og jeg gjentok som sant var at han ble veldig syk og døde, men at han er i himmelen og passer på oss og er glad i oss. Hun grublet litt på dette, men så kom det: Jeg er veldig lei meg, mamma. Er du? Kunne bare bekrefte at det var jeg, og da begynte underleppen til Katherine å skjelve . Så begynte tårene å renne. Hun ville se og snakke med morfaren sin, NÅ! Er det noen som kan tenke seg for en følelsesladet situasjon dette ble? Ikke lite tøft nei. Savner pappaen min, og sørger over at han og Katherine aldri fikk møtes. At hun skulle være så bevisst dette var jeg nok ikke helt forberedt på.

Katherine ga seg ikke, storhulkende klamret hun seg inntil meg og spurte etter morfar igjen og igjen. Jeg sa han kunne høre henne, men ikke svare henne. Det syntes hun ikke var godt nok svar, for om han var et sted langt borte måtte han vel kunne snakke i telefonen? Jeg gikk og fant et bilde av morfar så hun kunne se på noe konkret, og sa vi kunne reise og besøke graven til morfar så vi kunne tenne lys og ta med roser som han var så glad i. Katherine ville gjerne det, men hun ville lage en tegning til ham (Hun har tegnet en krokodille, en hest, en frosk og en pus som er gode venner - og denne tegningen skal morfar få når vi besøker graven hans). Etter masse trøst og kos sovnet hun endelig med bildet av morfar i hånden...

I dag har hun snakket om morfar siden hun våknet. Også i barnehagen. Og i kveld når jeg la henne var det ny runde om morfar. Og da kom disse herlig rørende ordene fra Katherine: Mamma, morfar kan få min Bamse (yndlingsbamsen hennes) så han ikke er alene i himmelen! Ikke fritt for at mammaen ble en smule rørt og felte en liten tåre da. Kjæreste lille mitt - hun er bare verdens herligste lille menneske I neste øyeblikk kom gullkornet: Tenk om morfar ramler ned fra himmelen og slår seg!?
Og: Kan vi ikke bare ta rosene med oss i et helikopter, så kan vi besøke morfar oppe i himmelen?

I skrivende stund er kokka snart halv tre på natten. Som dere skjønner er det mye som rører seg inni både hode og hjerte her, så det er ikke enkelt å få sove. Da er det godt å ha (...) så en kan skrive det av seg. I mangel av dagbok (som jeg slettet en tid tilbake) så blir det et innlegg som kanskje kan være til ettertanke for foreldre og blivende foreldre? Ingen tvil om at våre søte små grubler og tenker på mangt og mye. Da er det viktig å ta dem på alvor - men jeg må si jeg kjente det boblet litt inni meg når hun lurte på om morfaren kunne ramle ned fra himmelen


"On that note": Ønsker alle sammen en riktig fin uke - god natt

************************************************************************************

Om noen skulle lure; Katherine er fortsatt glødende opptatt av sin kjære morfar, og hun har et veldig godt forhold til de andre besteforeldrene. Familie er i det hele tatt veldig viktig for henne. Å besøke graven til morfar er noe Katherine liker veldig godt. Roser og lys plukkes ut med omhu, og hun avslutter alltid besøket med å klappe på gravstenen. Den har to søte spurver på toppen. De må hun også stryke forsiktig på mens hun visker at de må passe godt på morfar siden hun er så glad i ham...