Den store barnedåpen

Yepp, det måtte komme - et innlegg om helgens store happening. Ikke hver dag en seksåring døpes :-) Det var stor stas, mange gjester og en god del tårer. ikke minst fra undertegnede som ble alldeles rørt slik at den vannfaste (!?) mascaraen sakte men sikkert forsvant utover dagen. Men pytt, hva gjorde vel det ettersom familiefesten ble nettopp det; en familiefest uten like :-)

Tusen hjertelig takk til alle som var med og gjorde dåpsdagen til en fest og et uforglemmelig minne!

Ikke minst: Tusen takk for all god hjelp før, under og etter dåpen!

I anledning dagen fant vi det passende å fremføre et dikt for å gi uttrykk for takknemlighet ovenfor en for oss viktig person. Nemlig hun som fødte Kati - Chilemor som Kati kaller henne.

Adoptivbarnet - en legende

Der var engang to kvinner,-
under ulike kår på vår jord.
Om den ene har du ingen minner,
den andre kaller du MOR.

To skjebner som dannet rammen,
om mennesket som er DEG.
En stjerne - en sol - som sammen
lyser over din vei.

De to er din fellesnevner:
En kjenner ditt fødehjem.
Hun ga deg gener og evner,-
den andre fremelsker dem.

Den ene tok fødselsstrevet,
den andre overtok,
og lærer deg kunsten å leve,
bli ærlig, sterk og klok

Den ene fant ingen hvile,-
den andre roer din frykt.
Den ene fikk første skriket,
den andre favner deg trygt.

Den ene var fanget i garnet,-
uten mulighet for sin jente.
Den andre ønsket seg barnet,
som svar på lengsler og vente.

Og engang du spør forsiktig:
Hvem er jeg? Hennes - eller din?
Miljø - eller arv - hva er viktig
for personligheten min?

Når minnebok jeg skal skrive,
ett for sikkert jeg vet:
Du er satt inn i menneskelivet
under to slags kjærlighet!

Du har en arv å bære,
men er intet blandingsprodukt.
Du er DEG SELV, du min kjære,
livstreets deiligste frukt!

Opprinnelig er dette skrevet på engelsk av en ukjent dikter. Originalen kan leses her.