Stakkars Balder

I dag gikk turen til dyrlegen med hunden vår, Balder. Han ble skadet under lek i går, og har vært skikkelig tufs siden. Matmor (jeg) kastet pinn til Balder, noe Balder eeelsker at jeg gjør. Pinnen sto som et spyd i bløt plen og Balder kastet seg i full fart over den... det gikk så galt at han fikk pinnen ned i halsen så han hylte av smerte. Uff, det var ille. Han brekket seg og hadde det ikke noe godt, og verre ble det utover dagen. Men, siden vi bor på en øy, måtte vi pent vente til i dag med å reise til naboøyen hvor der er en dyreklinikk.

Gjett om jeg fikk dårlig samvittighet da det viste seg at Balder har fått et stort sår på tungeroten (altså nederst i halsen). Uff, uff, uff... stakkars godgutten vår! Nå får han smertestillende og antibiotika slik at det ikke skal bli en stygg infeksjon i tillegg. Godgutten får tabletter i leverpostei, så han er i grunnen "fornøyd" :-)

Det er rart med det hvor glad en blir i disse firbeinte familiemedlemmene. De blir som et ekstra barn i familien på en måte. I alle fall synes vi det :-) Ikke kjekt når de har det vondt, men du for en glede det er å komme hjem til Balder og han går "bananas" i pur glede over å se oss igjen! Han skal få slappe av i noen dager nå, spise ekstra god mat (kokt kylling og lignende), så kommer han seg nok til hektene igjen. Han er en liten tøffing!

Utpå våren er det meningen å bygge en "agilitybane" til ham. Det blir en light-versjon, men utfordringer skal han nok få. Han elsker å få oppgaver å løse, for om en "bare" går tur med han, ja da kjeder han seg. Han greier f.eks. å åpne hagedøren uten problem. Dørvriderern må løftes sideveis og opp, men det er ikke et problem for en som vet å bruke snuten til annet enn snusing - hihihi.

Kunne visst skrive side opp og side ned om rampegutten vår. I tre og et halvt år har han vært en del av familien, så historiene er mange etterhvert. I skrivende stund ligger han under bordet hvor jeg taster i vei på laptopen. Han ligger med hodet oppå den ene foten min. Er nok tryggest med kontakt ja. Han trives best når han snubler rundt i beina på oss. Ikke alltid like praktisk, men sånn er Islandshundene. Skikkelige go'inger er de! :-)

Til høsten skal veslejenta få seg pusekatt. Noe hun ønsker dypt og inderlig. Hun er innforstått med at vi må finne en pus som har lyst til å være bestevenner med Balder. For - vi skal jo bo sammen alle sammen. Vi hadde en pusekatt; Diesel. Hun ble bare knapt tre år da hun ble syk og døde. Stor sorg i heimen. Hun var en herlig personlighet som savnes! Ikke bare av oss tobeinte. Balder sørget lenge over Diesel. De vokste opp sammen, så det var litt spesielt. Så utrolig skjønne når de sov i samme kurv, eller spiste fra samme skål.

Dårlig MMS-bilde, men likevel: Balder og Diesel tar en høneblund: