Hva var det? Næmmen, kan det være...?

På julaften var spenningen stor om julenissen ville svinge innom. I fjor var Katherine dypt bekymret på nissen sine vegne siden vi fyrer i peisen jevnt og trutt. Han kunne jo brenne stumpen sin... I år var hun bekymret om nissen egentlig vet om barna har vært snille eller ei...

Middag og dessert var fortært, og vi holdt på å rydde av bordet. Da begynte Balder å knurre og bjeffe mot hagedøren. Katherine for som en rakett bort for å se, med store øyne.

Hallo! Er det noen her? Er det deg, Julenissen???

Tindrende barneøyne, og et salig glis:
Se!!! Han har vært her og lagt sekken igjen på trappen! Han er jammen lur han der nissen, siden vi fyrer i peisen nå også.

Et sjeldent øyeblikk:

Katherine er helt stum der hun tviholder på en av gavene fra nissen.

Tenk at nissen vet at jeg liker å bruke verktøy.

Hun eeelsker å være med pappa og farfar når de mekker i garasjen eller i nøstet. Nå har hun fått sitt eget verktøybelte med hammer, sag, målebånd, skrujern og mer til. Lykken var total bare med den pakken! Hehe

1. juledag, før juledagsfrokosten. Tradisjonen tro må noen av gavene utforskes, og pysjamas er obligatorisk antrekk :-)

Romjulshilsen fra oss her på tunet!

Ekstra spesiell hilsen til pappa (Steffen) om han svinger innom her igjen. Jentene dine har startet nedtellingen til du kommer hjem igjen.

10, 9, 8... :-)


...